Turen til Gråfjellhytta

La oss gi dere en smakebit på en tur. En tur i vårt område. Hva en tur kan inneholde er mer enn bare en sti. En tur med historie, perspektiv og opplevelse.

For som regel går vi gjennom landskap uten å ane hva som har foregått der gjennom hundrevis av år. Tenk om fjellene kunne fortelle alt det de har bevitnet?

Gråfjellhytta ved Okstindbreen.
Gråfjellhytta ved Okstindbreen. Foto: Siv Bårdsen

Helt øverst i Brygfjelldalen ligger Inderdalen gård. En idyllisk fjellgård som med sin beliggenhet danner en av innfallsportene til Okstindan. Okstindan, Staik-oallkie, er et fjellmassiv som huser 11 topper, kilometre med isbre, elver og dalfører. Et fjellmassiv som står i all slags vær. Krevende og lett på samme tid. Et fjellmassiv til for å vandre i. Et fjellmassiv til for å bo i.

På gården i Inderdalen har det bodd folk i flere hundre år. Står du midt på gårdstunet, er du omkranset av alle de gamle ærverdige husene. Hus som kan bevitne om mye aktivitet på tunet, slit og strev. Men også glede gjennom liv og generasjoner. Bygninger som har huset folk, fe og mat. De bærer på sine historier. Dette er en gammel gård, som i dag drives av 8. generasjon.

Fra gården og opp i fjellet kommer du til å bevege deg gjennom landskap som har vært brukt av folk og dyr i uminnelige tider.

Går du ut av tunet skal du finne en T-merket skogsvei opp gjennom en lun og frodig bjørkeskog, før landskapet etter hvert åpner seg bredt. Er du tidlig på dagen får du kanskje med deg morgensola som glitrer gjennom lauvet i bjørkelia mens lia sakte våkner opp. Her har buskap og folk funnet livsnæring til hverdagen. Her er skogen bolig for mange. Etter hvert vil landskapet flate ut og åpne seg mer, og du kommer inn i fjellheimen – Sjurfinnheimen.

Sjurfinnheimen. Navnet minner om at i dette området er det mye samisk historie. Kanskje var det en finne som holdt til her, som het Sjur, eller Sjul? Her hadde samene sin boplass store deler av året. I kåter eller telt. De samlet og slaktet rein, og de slo gresset på myrene. De høstet av det naturen hadde å by dem, og de måtte som regel klare seg med det. Her hadde de sine liv.

Videre langs stien har du elva Bjuråga på din venstre side. Om våren er den brusende og hvit nedover heimen. Om høsten stille og spak. Som livet selv. Står du øverst i elvdalen en vakker høstdag og ser nedover heimen, kan du se elva glimre som en sølvtråd slengt nedover landskapet.

Etter hvert begynner du å komme ganske høyt, og landskapet blir mer magert og skrint. Kanskje får du oppleve reinflokker på leting etter en snøskavl for å kjøle seg ned, eller sauer som tilbringer hele somre i fjellet hvor de kan finne de beste gresstustene. I et slikt landskap så høyt til fjells kan været snu fort, og man skjønner det tar tid å rotfeste seg her.

Til slutt er det bare gråstein og berg som råder. Du nærmer deg tusen høydemeter over havet. Det litt kjølige vinddraget svaler panna og du skjønner at breen ikke ligger langt unna nå.

Her oppe i det øde valgte en ivrig fjellmann å bygge ei lita hytte til glede for alle fjellfarere - Gråfjellhytta. I le bakom en stor ruvende stein, så ikke det voldsomme været skulle ta den. Her blåser det skaresne og is. Her blir du sandblåst på det verste!

Men tidens tann og råte tok til slutt knekken på den lille hytta, etter bare knapt femti år. Men den ivrige fjellmannens drøm og visjon skulle ikke være forgjeves.

Den nye Gråfjellhytta klamrer seg fast i berget. Den kan igjen være losji for vandrende tenkere. Her kan du se så langt øyet rekker ut mot vest. Her kan du nyte en vakker solnedgang en stille kveld, eller kjenne på spenningen når naturkreftene røsker og river i hytta.

God tur!

Skrevet av Nils Reinåmo 24. juli 2021